7 Konklusjon
I studien har vi vist at ulike aktører med ulike mål, midler og strategier engasjerer seg for å etablere møteplasser for dataspill for ungdom. Studien bekrefter at dataspill utgjør en viktig hverdagsaktivitet for mange barn og ungdom (Medietilsynet, 2022). Den illustrerer også at holdninger til dataspill er i endring. Mens det tradisjonelt har vært mye fokus på problemspilling og problematisk innhold i spill, ser vi økt vekt på dataspill som ressurs og kultur. Denne endringen har også ført med seg nye aktører som involverer seg for å etablere møteplasser for spill. Målet med studien var å undersøke hvorvidt slike møteplasser kan fungere som forebyggende tiltak mot problemspilling og bidra til å motvirke utenforskap. Til tross for interesse for temaene blant aktørene, fant vi i liten grad støtte for dette, og få av møteplassene problematiserte utenforskap og problemspilling direkte. Noe av utfordring synes å være nettopp i det heterogene bildet der hver og en av aktørene hadde ulike mål, sammen med mangel på dialog og læring på tvers av tilbudene.
Behovskartet for møteplasser for dataspill
Studien illustrerer også at dataspill favner mange og ulike problemstillinger, utfordringer og positive sider, og at ungdom er en heterogen gruppe med mange og ulike interesser, ressurser og utfordringer. Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike utfordringene. Gode løsninger kan være vanskelig å finne fordi kompetansen knyttet til dataspilling, møteplasser og ungdommer er spredt på de ulike aktørene, som altså i liten grad har etablerte samarbeid knyttet til temaet. Basert på funnene i studien skisserer vi nedenfor et behovskart for møteplasser for dataspill. Behovskartet kan fungere som veiviser for de møteplassene som er under utvikling, men kanskje også for framtidens politiske strategier for slike møteplasser.
Studien tydeliggjør et sterkt behov for nettverksbygging og tverrfaglig kompetanse som legger til rette for samarbeid på tvers av aktører. Økt samarbeid og deling av kunnskap kan bidra til å skape mer inkluderende møteplasser for dataspill blant ungdom, samtidig som de forebyggende effektene knyttet til problematferd og problematisk spilling kan styrkes. Det er viktig å sikre langsiktig finansiering for å opprettholde og forsterke kompetansen på området.
Mange av de tilgjengelige møteplassene er fysiske steder som bidrar til fellesskap og styrker tilhørigheten blant ungdommer. Imidlertid oppstår det utfordringer knyttet til tilgangen til disse stedene. Spørsmålet om hvor møteplasser for dataspill bør etableres blir relevant, både i store og små kommuner, med tanke på beliggenhet i sentrale områder og distrikt. Dette blir spesielt utfordrende i distriktene der tilgangen til slike møteplasser er avhengig av begrenset offentlig transport, for eksempel ferger og busser. Det er viktig å finne løsninger som gjør møteplassene tilgjengelige for så mange som mulig.
Mens behovskartet over er foreslått på bakgrunn av utfordringer vi ser at møteplassene har for å etablere et godt tilbud, mangler det fortsatt noe. I forhold til studiens problemstilling, nemlig spørsmålet om møteplasser for dataspill kan fungere som forebyggende tiltak mot problemspilling og bidra til å motvirke utenforskap, ønsker vi å foreslå at også tiltak for inkludering, forebygging av utenforskap og oppmerksomhet rundt problematiske spillevaner også blir en naturlig del av et slikt behovskart. Studien viser at de involverte aktørene samlet sett sitter på tilstrekkelig kompetanse for å lage gode, inkluderende og forebyggende møteplasser for dataspill, men også at de trenger politisk, praktisk og økonomisk støtte for å realisere nødvendig samarbeid for å nå et slikt mål.
For den gruppen vi var særlig interessert i, unge menn over 16 år med innvandrerbakgrunn og som ikke har familie i Norge, ser imidlertid ikke dagens møteplasser ut til å ha et potensiale for å fungere støttende.
Med økende digitalisering, ikke bare av yrkesliv, men også av fritid, synes noen av de nye møteplassene for dataspill å reflektere en slik «mainstreaming» av dataspilling. Det synes også å gi mindre fokus på risiko for utenforskap og problemspilling. Studien illustrer dermed hvordan nasjonal politikk bidrar til iscenesette innsats, definere tilgjengelig ressurser, og derigjennom bidrar til å forme konkret aktivitet rundt i landet. Det viser en handlekraftig stat, men det viser også ansvaret som følger med politiske strategier.