Impacts of climate and environmental change on tourism in Svalbard

Svalbard er et av de stedene på klodene med størst klimaendring, med tilhørende endringer i øvrige naturlige prosesser og økosystem. Svalbard opplever en kraftig økning i temperatur og nedbør. Snøsesongen er allerede tre uker kortere enn for 30 år siden. Legger vi et høyt utslippsscenario til grunn, slik Miljødirektoratet anbefaler at man gjør i langtidsplanlegging som skal ta høyde for klimaendringer, vil Svalbard få samme klima som Danmark ved slutten av dette århundre. Se også en oppsummering av de viktigste endringene i Figure 1

Det vil være kun få dager med snødekke langs kysten. I høyereliggende områder vil snømengdene øke, takket være økning i nedbør, men antall dager med snødekke reduseres kraftig også i indre og høyereliggende strøk.

Som følge av reduksjon i snøsesongen blir det også en kortere sesong for ski og scooterturer. Samtidig utvides sesongen for sommerprodukter i reiselivet i takt med at snøen- og fjordisen kommer seinere på høsten. De mildere og kortere vintrene har flere negative effekter for landbasert turisme:

• Når snøen forsvinner fra lavlandet, tvinges scootertrafikken opp på breene. Også mangel på fjordis bidrar til dette. På breene er man utsatt for bresprekker og mer utsatt for dårlig vær og «whiteout».
• Regnvær på vinteren kan føre til oversvømmelse og flom som ødelegger og stenger viktige ferdselsårer for snøscootere, hundespann og skiløpere i dalene.
• Økt nedbør gir flere dager med betydelig og høy snøskredfare.

Av de tre mest sårbare naturtypene på Svalbard for klimaendringene- varme kilder, arktisk steppe og arktisk ørken, er det bare førstnevnte som på grunn av sin beliggenhet er i fare for å bli negativt påvirket av ferdsel.

Tundravegetasjonen holder fremdeles stand mot klimaendringene, men det observeres endringer i dyrelivet, blant annet en stor økning i gjess og en reduksjon i vadere. Det forventes at tundravegetasjonen vil endres i takt med at snøsesongen kortes ned.

Det er ventet at sannsynligheten for at uønskede arter sprer seg i Svalbardnaturen vil øke som følge av klimaendringer, men til nå er uønskede arter på land kun registrert i de bebodde områdene av Svalbard.

Enkelte lokasjoner som er mye brukt til ilandstigning fra cruiseskip og mindre turistbåter har fått skader på vegetasjon. Påvirkning og forstyrrelser som følge av lokal menneskelig aktivitet per i dag er svært liten sammenlignet med påvirkningen fra klimaendringer, men klimaendringene kan på sikt gjøre naturen mer sårbar for lokal aktivitet.

Raske og store endringer i dyre- og planteliv i fjordene og langs kysten

Fjord- og kystsonen på Svalbard er hjem til et rikt plante- og dyreliv, men disse er også blant de økosystem i verden som opplever raskest endring som følge av klimaendringer. Tinende permafrost, sjøis som forsvinner fra fjordene og breer som ikke lenger kalver i fjordene bidrar til disse endringene. En av mekanismene her er økt avrenning av sedimenter som igjen gjør sjøvannet mer grumsete, slik at mindre lys blir tilgjengelig for plantelivet i sjøen – slik at dette får dårligere vekstvilkår. Samtidig bidrar temperaturøkningen til økt vekst.

Polare fuglearter er i nedgang som følge av endringene, samtidig som arter som også finnes lenger sør opplever en oppgang. Ringselen får dårligere vilkår i fjordene etter hvert som sjøisen forsvinner. Klima- og miljøendringene gjør også dyrelivet mer sårbart for påvirkning fra menneskelig aktivitet.

I forhold til breddegraden er det vestlige Svalbard ganske varmt takket være Golfstrømmen, og dermed er det generelt lite sjøis vest for Svalbard. Likefullt var det frem til omlag 2005 vanlig med is i fjordene. Siden 2005 har endringer i værmønster ført til mer omfattende inntrenging av relativt varmt atlanterhavsvann inn i fjordene. Dette bidrar igjen til mildere og fuktigere vintre, og fraværet av is bidrar igjen til en positiv tilbakekoblingseffekt ved at vind og vær blander det kalde overflatevannet med varmt atlanterhavsvann også gjennom vinteren, noe som igjen bidrar til å hindre dannelsen av sjøis.

Fraværet av landfast is på vestsiden av Svalbard og tilhørende fjordstrøk har muliggjort en ny sesong for skipsbasert turisme (det vil si både ekspedisjonscruise og ordinær cruisetrafikk) i vårmånedene. Det har vært en stor vekst i skipstrafikk i vårmånedene (mars-mai) de siste 10 årene, drevet av økt etterspørsel i markedet. Etter at et forbud mot tungolje trådte i kraft i verneområdene, er det nå ekspedisjonscruiseskip, med maksimalt 500 passasjerer, som dominerer blant skipene som trafikkerer vestkysten.

Lyd fra skip og båter virker forstyrrende på marine pattedyr, som bruker lyd til å kommunisere under vann. En økning i skip- og båttrafikken vil derfor øke forstyrrelsene. Økt småbåttrafikk, spesielt i stor fart øker også risikoen for påkjørsler på sjøfugl. Økningen i skipstrafikken bringer også med seg større risiko for utslipp av olje og kjemikalier.

Det forventes at klimaendringer vil føre til økt risiko for naturfarer på Svalbard. Det øvre laget med permafrostlag er allerede i ferd med å tine i kyst- og lavhøydeområder, som igjen fører til jordskred og økt erosjon. Som følge av nedbørsøkningen blir det også hyppigere snøskredfare og andre typer skred vil øke og bli mer utbredt. Økt nedbør fører også til hyppigere flommer. Økt risiko for naturskader vil få betydelige konsekvenser for menneskelig aktivitet på Svalbard. Noen spesifikke samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer på Svalbard vil inkludere implikasjoner for næringsvirksomhet, logistikk i Stor-Svalbard-området, reiselivsvirksomhet og lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Økt vinternedbør bidrar til at det oftere blir dager med høy skredfare, som gjør at turoperatørene må avlyse turer som går i skredutsatte traseer, som f. eks turen fra Longyearbyen til Barentsburg.

Klimaendringer og fremtidig reiselivsutvikling i og rundt Longyearbyen

Føringer som er gitt for fremtidig reiselivsutvikling på Svalbard er tydelige på at videreutvikling av reiselivet bør konsentreres i Longyerbyen, Longyerdalen og Adventdalen. Dette betyr at klimaendringer og virkninger av disse i dette området er av særlig betydning. Utvikling av reiselivsinfrastruktur, som stier, leskur etc. må også konsentreres innenfor arealplanområdet til Longyerbyen lokalstyre. En slik utvikling må derfor ta hensyn til:

• Økt fare for flom og sørpeskred
• Økt jordskredfare
• Økt snøskredfare

NVE har både installert flom- og skredforebyggende tiltak i Longyerdalen som reduserer disse naturefarene, men med den forventede endringshastigheten i temperaturer og nedbør er det betydelig usikkerhet om disse forebyggende tiltak er tilstrekkelige.

Adventsdalen er hovedutfartsporten fra Longyearbyen til Isfjorden-området samt Nord-Spitsbergen. Varmere og våtere vintre og vårsesonger vil skape utfordringer for snøscooterkjøring, hundekjøring og skigåing gjennom denne dalen på grunn av hyppigere forekomst av åpne bekker og oversvømmelse av løypene.

Den økte forekomst av isbjørn rundt Isfjorden som er observert i senere år kan være midlertidig, men det kan også signalisere en mer varig trend. Det legger uansett et større ansvar for reiselivsaktørene ved planlegging og gjennomføring av reiselivsaktiviteter i Isfjorden-området, som også omfatter områdene rundt Longyearbyen.

Om rapporten

Rapporten er basert på gjennomgang av nyere forskningslitteratur om klimaendringer og konsekvenser av klimaendringer på natur og miljø i Svalbard. Det er gjort få studier av hvordan klimaendringene på Svalbard vil påvirke menneskelig aktivitet, inkludert reiseliv. Forfatterne har derfor i noen tilfeller supplert med egne vurderinger av mulige konsekvenser av klimaendringer for reiselivet. Visit Svalbard og Arctic Expedition Cruise Organizers (AECO) har bidratt med kommentarer og innspill til rapporten. Rapporten er et resultat av arbeid i forskningsprosjektet «Sustainable tourism in Svalbard – a balancing act» med finansiering fra Forskningsrådet. Deler av rapporten er også publisert i en tidsskriftartikkel:

Dannevig, H., Søreide, J., Sveinsdottir, A., Olsen, J., Hovelsrud, G. K., Dale, R. F., & Rusdal, T. (n.d.). Coping with rapid and cascading changes in Svalbard: the case of nature based tourism in Svalbard. Frontiers in Human Dynamics, 5, 21. https://doi.org/10.3389/FHUMD.2023.1178264

Authors

Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Anna G. Sveinsdóttir, Nordlandsforsking
Janne Søreide, University Centre on Svalbard
Pernille B. Eidesen, University of Oslo and University Centre on Svalbard.

Funding

Sustainable Tourism in Svalbard – A Balancing Act. Funded by the Norwegian Research Council (Grant number 302914)